Brev til Derek Vinyard

Lila Kjeldsen

Kristian Bingsvei 19

5073 BERGEN

NORWAY                                                                                                                                  22.10.12

Derek Vinyard

Venice Beach

Los Angeles CA

UNITED STATES OF AMERICA

Herr Vinyard,

Etter å ha sett filmen American History X, sitter jeg igjen med en masse tanker om hvordan du som hovedperson var din fars arv, din mors håp og din brors helt.

Jeg forstår at den rasistiske idéen begynte ganske tidlig og du ble påvirket av faren din, samt at når han ble drept av en sort mann bestemte du deg for at de sorte er laverestående og lot deg rives med av nynazistiske meninger.

Hvordan kan det begrunnes at sorte er laverestående og mindre intelligente enn hvite? Alle er mennesker, født på samme vis, noen annerledes enn andre men fortsatt mennesker. Hvorfor blir noen sett annerledes på bare på grunn av farge, kultur og religion? Om roser kan være rosa, hvite, røde eller gule, og fortsatt være roser, om hår kan være svart, blondt, brunt eller hvitt, og fortsatt være hår. Hvorfor kan ikke mennesker være hvite, svarte, gule eller brune, og fortsatt være mennesker? Gjennom arv, miljø og indoktrinering blir vi opplært og tilpasset til å synes og tro på spesifikke ting.

Det hatet du bygde opp mot de svarte ble en stor årsak til problemer i familien din. Moren din hadde store forventninger til deg, men du valgte feil vei og hun mistet håpet og troen på deg. Å hate er det motsatte av å elske, Derek. Du mistet all respekt for familien din. Hvordan kan du akseptere et glødende hat som tar over kjærligheten til din familie? Hvorfor så du ikke din mors fortvilelse og redsel over dette? Hvilke tanker hadde du når du brukte vold mot søsteren din?

For at vi mennesker skal forstå hverandre og leve i et fungerende samfunn må vi respektere hverandre og forstå at vold er meningsløst. Overbærenhet overfor andres oppfatninger og oppførsel er i et flerkulturelt fellesskap den eneste veien fram til fred. Selv om vi ikke snakker samme språk, kommer fra samme land eller har samme tro, må vi lære om hverandre fordi hver eneste kultur har noe unikt med seg.

Jeg tror broren din, Danny virkelig så opp til deg. Etter faren deres døde ble du mannen i huset og nesten som en far for Danny. Du var hans forbilde og hans helt. Det at han ikke vitnet i rettsalen er et bevis på at han setter deg så høyt at rettferdigheten blir glemt. I de tre årene du sonet din fengselsstraff, skjedde det mye med Danny. Han mistet sin farsfigur og måtte finne en ny, denne mannen ble lederen i nazigruppen ''The Diciples of Christ (Kristus' disipler)''', Cameron Alexander. Danny ble akkurat som deg påvirket av hatet mot sorte mennesker og valgte samme vei som deg og ble nynazist.

Jeg skjønner hvorfor Danny valgte å ikke vitne, selv om du gjorde feil elsker han deg og du er hans bror. Jeg hadde nok gjort det samme for min bror. Det at ens forbilde bare plutselig ikke er der lenger er sikkert tøft. Mamma , hun er den som forteller meg om hva som er rett og galt, hun viser meg veien og hjelper meg å gå den. Så når du mister forbildet ditt må du nesten begynne om på nytt og finne noen som du kan bygge opp tilliten til. Og miljøet dere levde i var så stort påvirket av rasisme så Danny trodde at det rette var å bli med i nazigruppen fordi det var der du var.

Jeg kondolerer til broren din. Håper på det beste for deg og familien din og jeg er glad for at du endret ditt livssyn.

Med vennlig hilsen

                                                                                           

Lila Kjeldsen